Norsk
Substantiv
viktighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Det å være betydningsfull eller relevant
- (tellelig, noe gammeldags) Innbilskhet, hoven oppførsel.
Andre former
- viktigskap (nynorsk)
Etymologi
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) viktighet | viktigheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| viktighet | viktigheta | viktigheter | viktighetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) viktighet | viktigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en viktighet | viktigheten | viktigheter | viktighetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
relevans
|
innbilskhet
|
|