CS Knowledge Base

Slekt og Data (eng. Genealogy Society of Norway), tidligere DIS-Norge og DIS-Norge, Slekt og Data, er Norges største organisasjon for slektsforskere,og ble stiftet 12. januar 1990. Organisasjonens formål er å skape møteplasser og tilbud for alle som er interessert i slekts- og personhistorier, og legge til rette for at disse historiene blir funnet, bevart og formidlet. Organisasjonen skal fremme slektsforskning og skape forståelse for den verdien slektshistorie har for vår identitet og kulturarv.^[4]

Styreleder er Heidi Ringsrød ^[5]. Organisasjonen har over 11 000 medlemmer og er medlem av Norges kulturvernforbund^[6], Frivillighet Norge^[7], Kulturalliansen^[8] og Studieforbundet kultur og tradisjon^[9]. I tillegg har Slekt og Data samarbeidsavtale med Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto^[10] og Arkivverket.

Svenske Föreningen DIS ble dannet 1. april 1980^[11] og var inspirasjonen til at Slekt og Data ble stiftet 12. januar 1990 som DIS-Norge. «DIS», som er brukt her, er et akronym for «Data i slektsforskning». I 2012 ble navnet endret til DIS-Norge, Slekt og Data, og ved landsmøtet i 2016 ble navnet forkortet til det nåværende Slekt og Data. I den første tiden var databehandling og datakommunikasjon viktig i foreningens virke. Nå har arbeidet med slektsforskning generelt tatt over og dataelementet får mest betydning for utvikling av verktøy.

Slekt og Datas landsstyre ^[12] består av leder og 8 styremedlemmer. Generalsekretæren møter i styret. Ved landsmøtet i april 2024 ble disse valgt inn i landsstyret:

Generalsekretæren er Lina Bjelland Myrvoll.^[13]

Slekt og Data har 18 distriktslag som dekker alle landets fylker. Distriktslagene er regionale enheter av organisasjonen, med egne styrer, som arbeider for å fremme Slekt og Datas formål i sine respektive geografiske områder. Det første distriktslaget som ble stiftet var Slekt og Data Hordaland, stiftet i 1991. Det er i tillegg rundt 60 lokallag/lokalgrupper som jobber for å gi et tilbud lokalt.

Det er distriktslagene og lokallagene/lokalgruppene som står for aktivitetene i organisasjonen, og som ivaretar et kontinuerlig aktivitetsnivå. All aktivitet drives på dugnad av over 300 tillitsvalgte. Slekt og Data arrangerer årlig over 1000 møter, temakvelder og kurs over hele landet.

Organisasjonen gir ut medlemsbladet Slekt og Data tre ganger i året. Bladet trykkes i farger i A4-format og har 48 sider. Det kan tegnes abonnement for arkiv, bibliotek eller liknende institusjoner. Bladet er tilgjengelig i PDF-format og som nettartikler for medlemmene på organisasjonens nettsider.^[14]

Gravminner er en søkbar database med over 3,5 millioner gravminner, og rundt 4000 gravplasser i Norge^[15]. Man kan finne hvor en person er gravlagt, se bilde av gravstenen og finne informasjon om fødsels- og dødsdatoen til personen. Gravminner er basert på frivillighet og er bygget opp av dugnadsinnsats over mange år. Intensjonen er å fotografere og registrere alle gravsteinene på norske kirkegårder og gravplasser. Gravminner er Slekt og Datas mest betydelige bidrag for å ivareta forgjengelige kulturminner. Slekt og Data startet dokumentasjonen av gravminner i 2004.^[16]

Slekt og Data lanserte tjenesten Kildeveiviseren^[17] i oktober 2024. Kildeveiviseren guider medlemmene gjennom arkivene og viser hvilke kilder som er relevante for brukernes slektshistorie. Her får man informasjon om hva hver kilde inneholder, slik at en kan navigere effektivt og finne det man leter etter. Uavhengig av om en er nybegynner eller har erfaring, hjelper Kildeveiviseren med å finne familiehistorien til medlemmene på en enklere og mer oversiktlig måte. Kildeveiviseren driftes av frivillige i Slekt og Data.

Slekt og Datas Slektsforum er blant Norges største forum for slektsfaglige spørsmål.^[18] Her kan medlemmer utveksle kunnskap og hjelpe hverandre med små og store slektsspørsmål.^[19]

Foreningen driver også den lukkede Facebook-gruppen «Få hjelp med slektsforskningen din», der medlemmer kan utveksle kunnskap og hjelpe hverandre med slektsgåter.^[20]

I 2001 inngikk Slekt og Data og Riksarkivaren en avtale om kilderegistrering^[21] av kirkebøker. Avtalen gir Slekt og Datas registreringsgrupper gratis tilgang til kirkebokskopier for registrering, men Riksarkivaren (ved Digitalarkivet) har enerett til publisering på internett på nasjonalt nivå. Mange av de tilgjengelige registrerte kirkebøkene på Digitalarkivet er registrert og korrekturlest av medlemmer i Slekt og Data.

• Slekt og Data (Norge)
• Föreningen DIS (Sverige)
• Danske Slægtsforskere
• Suomen Sukututkimusseura Genealogiska Samfundet i Finland
• Ættfræðifélagið (Island)