CS Knowledge Base

Affeksjonsverdi er en norsk^[13] dramafilm fra 2025 regissert av Joachim Trier etter et manus av Eskil Vogt og Trier. De mest sentrale rollene spilles av Renate Reinsve, Inga Ibsdotter Lilleaas og Stellan Skarsgård; Elle Fanning er blant de øvrige rolleinnehaverne.^[14]

Filmen omhandler to voksne søstre og relasjonen til deres far, som flyttet ut av barndomshjemmet da foreldrene skilte seg. Etter morens død får de ny kontakt med faren, som er en kjent og aldrende filmregissør og som forlot dem da de var små.^[15][16] Handlingen foregår i Oslo.^[17]

Filmen hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes i mai 2025, der den fikk 15 minutter stående applaus.^[14][15][18] Den ble tildelt prisen for beste film ved Den europeiske filmprisen i 2026;^[19] den var der nominert i åtte klasser noe som er rekord for en norsk produksjon^[20] og ble tildelt seks priser.^[21] Den ble i januar 2026 nominert til ni Oscar, noe som er rekord for en norskprodusert film.^[22][23] Den ble i januar 2026 nominert til BAFTA i åtte kategorier^[24] og ble der tildelt prisen for beste fremmedspråklige film som den første norske filmen noengang.^[25]

Maria Ekerhovd var produsent.^[20]

Britiske The Guardian ga filmen 3 av 5 stjerner og beskrev den som et underholdende drama.^[26] Variety omtalte filmen som moden og rørende.^[27] Hollywood Reporter mente at filmen var utsøkt (exquisite) og troverdig med svært kompetente skuespillere, særlig Reinsve, og skrev at filmen hadde spor av Henrik Ibsen, Tsjekov og Ingmar Bergman.^[28] Anmelderen i Vogue mente den potensielt var årets beste film, med en strålende Elle Fanning, og en slags oppfølger til Verdens verste menneske.^[29] Vanity Fair mente filmen var nydelig (gorgeous) og et gripende drama.^[30] Brian Tallerico på Roger Ebert kalte filmen mesterlig og ga den fire av fire stjerner; han beskrev rollen som Skarsgårds beste prestasjon. Tallerico understreket at filmens suksess er troverdighet og hovedrolleinnehaverne er autentiske ifølge Tallerico.^[31] Irish Times kaller den årets mest siviliserte film.^[32] Det britiske filmtidsskriftet Sight and Sounds anmelder beskrev Skarsgårds prestasjon som den beste i karrieren og Lilleaas som fengslende.^[33] New Yorker skrev at filmen er feilfri i produksjon og skuespill, og at Trier gjør i behersket fremstilling elegant.^[16]

VGs anmelder ga terningkast 5 og skrev at Trier hadde full kontroll over stoffet, at filmen var nydelig fotografert og at Skarsgård ruvet i sin rolle.^[34] Morgenbladets anmelder, Bernhard Ellefsen, var lite begeistret, og stilte seg undrende til den store oppmerksomheten den fikk. I artikkelen heter det at det er «pinlig at Joachim Trier er Norges fremste kultureksport».^[35] Han uttalte imidlertid at filmen fra amerikansk hold muligens fremsto som litt eksotisk skandinavisk, og at dette gav den drahjelp.^[36]

Filmen ble hovedsakelig spilt inn i Oslo, av delvis samme personer som medvirket til Verdens verste menneske. Noen scener er spilt inn i Deauville i Frankrike.^[37][38] Sveiteservillaen (i treverk) som vises i filmen er i Thomas Heftyes gate 25 på Frogner i Oslo. De store vinduene (som gir naturlig lys) og vedovner var avgjørende for at Trier valgte den. Lars Lillo-Stenberg har eid villaen siden 1980-tallet og litt av villaens fasade vises på albumcoveret Hjernen er alene.^[39][40]

• Renate Reinsve – Nora
• Inga Ibsdotter Lilleaas – Agnes, Noras yngre søster
• Stellan Skarsgård – Gustav, filmregissør og far til Nora og Agnes
• Elle Fanning – Rachel Kemp, filmskuespiller
• Anders Danielsen Lie – en kollega av Nora på Nationaltheatret^[34]

• (en) Sentimental Value – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Affeksjonsverdi på Internet Movie Database
• (sv) Affeksjonsverdi i Svensk Filmdatabas
• (da) Affeksjonsverdi i Danmark Nationale Filminstitut
• (fr) Affeksjonsverdi på Allociné
• (en) Affeksjonsverdi på The Movie Database – film
• (en) Affeksjonsverdi på Rotten Tomatoes
• (en) Affeksjonsverdi på Metacritic